Etter mange år med sykdom fikk du endelig fred den 25.januar. Du har vært en tøffing i alle år. Født og oppvokst i havgapet på Værøy. Som mange andre nordlendinger flyttet du sørover i ung alder. Valget var enten å gå i din fars fotspor å bli fisker eller å forlate din elskede barndomsøy . Du valgte heldigvis det siste. Det er vel tvilsomt om du hadde truffet kvinnen i ditt liv om du hadde blitt værende på Værøy. Du kom til Oslo i 1955, og via din fetter Willy traff du din store kjærlighet i Vika- Bitte. Dere giftet dere i 1958 og allerede samme år ble dere foreldre til Bjørn. Da hadde du avtjent 18 måneder i luftforsvaret..
Dere flyttet inn i Ruseløkkveien 59b, samme gården som mamma var oppvokst i. Her bodde dere til 1968. Da tok dere det store skrittet og kjøpte dere en rekkehusleilighet på bondelandet. Nærmere bestemt på gamle Stovner blandt åkre og gårder i drift. Nå glemte jeg nesten å fortelle at innimellom her så fikk dere meg, Jeg kom til verden i 1963. Antar at jeg var etterlengtet <3
Etter fullført verneplikt begynte du å arbeid i Televerket. Og du ble her til du gikk av med pensjon. Du begynte som telemontør, jobbet deg oppover, videreutdannet deg til teleingeniør, og endte opp som leder av TBK sentrum. Du med i mange omorgansieringsprosesser, fra Televerket, via TBK og tilslutt inn i Telenor. Du var en godt likt kollega og en samvittighetsfull leder for mange. Du var veldig stolt av ditt virke og hadde ikke mange sykedager gjennom din karriere.
Kjærligheten til Værøy opprettholdt du, og vi reiste opp dit hver eneste ferie i alle år. Etter at du ble pensjonist tilbrakte du hele sommeren oppe i havgapet. Jeg er stolt over at jeg har overtatt ditt barndomshjem og dette lover jeg at vi skal ta vare på. Din kjærlighet til denne øya har du overført til oss andre, og øya vil for alltid være vårt ferieparadis.
I 1978 døde din far. Din mor, vår alles Mor ønsket ikke å reise fra øya for å feire jul noe annet sted - og derfor ble det du som reiste opp til henne hver eneste jul frem til hun døde i 1990. Du gjorde dette av kjærlighet og jeg er klar over at mamma ofret mye for at du skulle få ta turen opp dit hver eneste jul. Men andre alternativer ble aldri et tema. Selv var jeg med deg oppover i julen 1981 og det var en flott opplevelse for meg også.
Du har alltid vært en god far og en fantastisk ektemann. Kjærligheten mellom deg og mamma var enorm og det har vært rørende for oss rundt dere å se dere sammen i alle år. Det å bli bestefar, senere også oldefar - var stort for deg. Dine barnebarn og oldebarn kommer til å savne deg enormt.
I 2006 ble Bjørn kreftsyk, dette var en tung tid for oss alle. Men det var spesielt du som tok det tungt. Du følte på maktesløsheten ved og ikke kunne helbrede han - og når han døde i 2008 ble det lagt mange år på din kropp.
Mannen som hadde løpt Sentrumsløp utallige ganger, halvmaraton, Osloløpet mm orket plutselig ikke å holde oppe farten. I tidligere år var du en habil fotballspiller, først for Værøy IL, senere på bedriftsidrettslaget i Televerket. Jeg husker jeg var veldig stolt når jeg stod på sidelinja og så på pappaen min på banen. Sikkert like stolt som du var når Bjørn spilte fotball, og jeg håndball/fotball. Du har alltid fulgt opp våre fritidsaktiviteter, senere fulgte du opp barnebarna. Både Espen og Liza har løpt sentrumsløpet med deg, du har fulgt de opp på deres aktivteter i alle år. Bestefar var selvskreven når Espen og Janna skulle spille håndballkamp. Liza sin vannskikarriere ble også fulgt opp. Du har vært unik.
Sommeren 2018 var den første sommeren du ikke klarte å reise til Værøy. Jeg er allikevel utrolig takknemlig for at vi istedet fikk en fantastisk uke på Hvaler sammen. Du storkoste deg her denne uka, og det var en glede for oss å se at du livnet til.
Denne høsten har vært tøff, men du har vært utrolig tapper og kjempet hardt. Du har heldigivs ikke vært klar over hvor ille det var, men levde med et håp om at bare benet ble bedre så skulle du ut på livet igjen. Desverre ble det ikke slik og du trakk dine siste åndedrag på Ahus med dine kjære rundt deg.
Kjære Valter, min elskede - Jeg kommer til å savne deg. Husk at du lovte å passe på meg
Kjære pappa, tusen takk for at du var du- Kjære pappa takk for alt du har vært for oss. Jeg lover å ta vare på mamma.
Ta vare på skuta, Jeg ser deg for meg ved roret med Bjørn ved din side. Gi han en god klem fra oss alle
Etter mange år med sykdom fikk du endelig fred den 25.januar. Du har vært en tøffing i alle år. Født og oppvokst i havgapet på Værøy. Som mange andre nordlendinger flyttet du sørover i ung alder. Valget var enten å gå i din fars fotspor å bli fisker eller å forlate din elskede barndomsøy . Du valgte heldigvis det siste. Det er vel tvilsomt om du hadde truffet kvinnen i ditt liv om du hadde blitt værende på Værøy. Du kom til Oslo i 1955, og via din fetter Willy traff du din store kjærlighet i Vika- Bitte. Dere giftet dere i 1958 og allerede samme år ble dere foreldre til Bjørn. Da hadde du avtjent 18 måneder i luftforsvaret..
Dere flyttet inn i Ruseløkkveien 59b, samme gården som mamma var oppvokst i. Her bodde dere til 1968. Da tok dere det store skrittet og kjøpte dere en rekkehusleilighet på bondelandet. Nærmere bestemt på gamle Stovner blandt åkre og gårder i drift. Nå glemte jeg nesten å fortelle at innimellom her så fikk dere meg, Jeg kom til verden i 1963. Antar at jeg var etterlengtet <3
Etter fullført verneplikt begynte du å arbeid i Televerket. Og du ble her til du gikk av med pensjon. Du begynte som telemontør, jobbet deg oppover, videreutdannet deg til teleingeniør, og endte opp som leder av TBK sentrum. Du med i mange omorgansieringsprosesser, fra Televerket, via TBK og tilslutt inn i Telenor. Du var en godt likt kollega og en samvittighetsfull leder for mange. Du var veldig stolt av ditt virke og hadde ikke mange sykedager gjennom din karriere.
Kjærligheten til Værøy opprettholdt du, og vi reiste opp dit hver eneste ferie i alle år. Etter at du ble pensjonist tilbrakte du hele sommeren oppe i havgapet. Jeg er stolt over at jeg har overtatt ditt barndomshjem og dette lover jeg at vi skal ta vare på. Din kjærlighet til denne øya har du overført til oss andre, og øya vil for alltid være vårt ferieparadis.
I 1978 døde din far. Din mor, vår alles Mor ønsket ikke å reise fra øya for å feire jul noe annet sted - og derfor ble det du som reiste opp til henne hver eneste jul frem til hun døde i 1990. Du gjorde dette av kjærlighet og jeg er klar over at mamma ofret mye for at du skulle få ta turen opp dit hver eneste jul. Men andre alternativer ble aldri et tema. Selv var jeg med deg oppover i julen 1981 og det var en flott opplevelse for meg også.
Du har alltid vært en god far og en fantastisk ektemann. Kjærligheten mellom deg og mamma var enorm og det har vært rørende for oss rundt dere å se dere sammen i alle år. Det å bli bestefar, senere også oldefar - var stort for deg. Dine barnebarn og oldebarn kommer til å savne deg enormt.
I 2006 ble Bjørn kreftsyk, dette var en tung tid for oss alle. Men det var spesielt du som tok det tungt. Du følte på maktesløsheten ved og ikke kunne helbrede han - og når han døde i 2008 ble det lagt mange år på din kropp.
Mannen som hadde løpt Sentrumsløp utallige ganger, halvmaraton, Osloløpet mm orket plutselig ikke å holde oppe farten. I tidligere år var du en habil fotballspiller, først for Værøy IL, senere på bedriftsidrettslaget i Televerket. Jeg husker jeg var veldig stolt når jeg stod på sidelinja og så på pappaen min på banen. Sikkert like stolt som du var når Bjørn spilte fotball, og jeg håndball/fotball. Du har alltid fulgt opp våre fritidsaktiviteter, senere fulgte du opp barnebarna. Både Espen og Liza har løpt sentrumsløpet med deg, du har fulgt de opp på deres aktivteter i alle år. Bestefar var selvskreven når Espen og Janna skulle spille håndballkamp. Liza sin vannskikarriere ble også fulgt opp. Du har vært unik.
Sommeren 2018 var den første sommeren du ikke klarte å reise til Værøy. Jeg er allikevel utrolig takknemlig for at vi istedet fikk en fantastisk uke på Hvaler sammen. Du storkoste deg her denne uka, og det var en glede for oss å se at du livnet til.
Denne høsten har vært tøff, men du har vært utrolig tapper og kjempet hardt. Du har heldigivs ikke vært klar over hvor ille det var, men levde med et håp om at bare benet ble bedre så skulle du ut på livet igjen. Desverre ble det ikke slik og du trakk dine siste åndedrag på Ahus med dine kjære rundt deg.
Kjære Valter, min elskede - Jeg kommer til å savne deg. Husk at du lovte å passe på meg
Kjære pappa, tusen takk for at du var du- Kjære pappa takk for alt du har vært for oss. Jeg lover å ta vare på mamma.
Ta vare på skuta, Jeg ser deg for meg ved roret med Bjørn ved din side. Gi han en god klem fra oss alle
Kjære Kjæreste og ektemann - min kjære pappa.
Etter mange år med sykdom fikk du endelig fred den 25.januar. Du har vært en tøffing i alle år. Født og oppvokst i havgapet på Værøy. Som mange andre nordlendinger flyttet du sørover i ung alder. Valget var enten å gå i din fars fotspor å bli fisker eller å forlate din elskede barndomsøy . Du valgte heldigvis det siste. Det er vel tvilsomt om du hadde truffet kvinnen i ditt liv om du hadde blitt værende på Værøy. Du kom til Oslo i 1955, og via din fetter Willy traff du din store kjærlighet i Vika- Bitte. Dere giftet dere i 1958 og allerede samme år ble dere foreldre til Bjørn. Da hadde du avtjent 18 måneder i luftforsvaret..
Dere flyttet inn i Ruseløkkveien 59b, samme gården som mamma var oppvokst i. Her bodde dere til 1968. Da tok dere det store skrittet og kjøpte dere en rekkehusleilighet på bondelandet. Nærmere bestemt på gamle Stovner blandt åkre og gårder i drift. Nå glemte jeg nesten å fortelle at innimellom her så fikk dere meg, Jeg kom til verden i 1963. Antar at jeg var etterlengtet <3
Etter fullført verneplikt begynte du å arbeid i Televerket. Og du ble her til du gikk av med pensjon. Du begynte som telemontør, jobbet deg oppover, videreutdannet deg til teleingeniør, og endte opp som leder av TBK sentrum. Du med i mange omorgansieringsprosesser, fra Televerket, via TBK og tilslutt inn i Telenor. Du var en godt likt kollega og en samvittighetsfull leder for mange. Du var veldig stolt av ditt virke og hadde ikke mange sykedager gjennom din karriere.
Kjærligheten til Værøy opprettholdt du, og vi reiste opp dit hver eneste ferie i alle år. Etter at du ble pensjonist tilbrakte du hele sommeren oppe i havgapet. Jeg er stolt over at jeg har overtatt ditt barndomshjem og dette lover jeg at vi skal ta vare på. Din kjærlighet til denne øya har du overført til oss andre, og øya vil for alltid være vårt ferieparadis.
I 1978 døde din far. Din mor, vår alles Mor ønsket ikke å reise fra øya for å feire jul noe annet sted - og derfor ble det du som reiste opp til henne hver eneste jul frem til hun døde i 1990. Du gjorde dette av kjærlighet og jeg er klar over at mamma ofret mye for at du skulle få ta turen opp dit hver eneste jul. Men andre alternativer ble aldri et tema. Selv var jeg med deg oppover i julen 1981 og det var en flott opplevelse for meg også.
Du har alltid vært en god far og en fantastisk ektemann. Kjærligheten mellom deg og mamma var enorm og det har vært rørende for oss rundt dere å se dere sammen i alle år. Det å bli bestefar, senere også oldefar - var stort for deg. Dine barnebarn og oldebarn kommer til å savne deg enormt.
I 2006 ble Bjørn kreftsyk, dette var en tung tid for oss alle. Men det var spesielt du som tok det tungt. Du følte på maktesløsheten ved og ikke kunne helbrede han - og når han døde i 2008 ble det lagt mange år på din kropp.
Mannen som hadde løpt Sentrumsløp utallige ganger, halvmaraton, Osloløpet mm orket plutselig ikke å holde oppe farten. I tidligere år var du en habil fotballspiller, først for Værøy IL, senere på bedriftsidrettslaget i Televerket. Jeg husker jeg var veldig stolt når jeg stod på sidelinja og så på pappaen min på banen. Sikkert like stolt som du var når Bjørn spilte fotball, og jeg håndball/fotball. Du har alltid fulgt opp våre fritidsaktiviteter, senere fulgte du opp barnebarna. Både Espen og Liza har løpt sentrumsløpet med deg, du har fulgt de opp på deres aktivteter i alle år. Bestefar var selvskreven når Espen og Janna skulle spille håndballkamp. Liza sin vannskikarriere ble også fulgt opp. Du har vært unik.
Sommeren 2018 var den første sommeren du ikke klarte å reise til Værøy. Jeg er allikevel utrolig takknemlig for at vi istedet fikk en fantastisk uke på Hvaler sammen. Du storkoste deg her denne uka, og det var en glede for oss å se at du livnet til.
Denne høsten har vært tøff, men du har vært utrolig tapper og kjempet hardt. Du har heldigivs ikke vært klar over hvor ille det var, men levde med et håp om at bare benet ble bedre så skulle du ut på livet igjen. Desverre ble det ikke slik og du trakk dine siste åndedrag på Ahus med dine kjære rundt deg.
Kjære Valter, min elskede - Jeg kommer til å savne deg. Husk at du lovte å passe på meg
Kjære pappa, tusen takk for at du var du- Kjære pappa takk for alt du har vært for oss. Jeg lover å ta vare på mamma.
Ta vare på skuta, Jeg ser deg for meg ved roret med Bjørn ved din side. Gi han en god klem fra oss alle
Etter mange år med sykdom fikk du endelig fred den 25.januar. Du har vært en tøffing i alle år. Født og oppvokst i havgapet på Værøy. Som mange andre nordlendinger flyttet du sørover i ung alder. Valget var enten å gå i din fars fotspor å bli fisker eller å forlate din elskede barndomsøy . Du valgte heldigvis det siste. Det er vel tvilsomt om du hadde truffet kvinnen i ditt liv om du hadde blitt værende på Værøy. Du kom til Oslo i 1955, og via din fetter Willy traff du din store kjærlighet i Vika- Bitte. Dere giftet dere i 1958 og allerede samme år ble dere foreldre til Bjørn. Da hadde du avtjent 18 måneder i luftforsvaret..
Dere flyttet inn i Ruseløkkveien 59b, samme gården som mamma var oppvokst i. Her bodde dere til 1968. Da tok dere det store skrittet og kjøpte dere en rekkehusleilighet på bondelandet. Nærmere bestemt på gamle Stovner blandt åkre og gårder i drift. Nå glemte jeg nesten å fortelle at innimellom her så fikk dere meg, Jeg kom til verden i 1963. Antar at jeg var etterlengtet <3
Etter fullført verneplikt begynte du å arbeid i Televerket. Og du ble her til du gikk av med pensjon. Du begynte som telemontør, jobbet deg oppover, videreutdannet deg til teleingeniør, og endte opp som leder av TBK sentrum. Du med i mange omorgansieringsprosesser, fra Televerket, via TBK og tilslutt inn i Telenor. Du var en godt likt kollega og en samvittighetsfull leder for mange. Du var veldig stolt av ditt virke og hadde ikke mange sykedager gjennom din karriere.
Kjærligheten til Værøy opprettholdt du, og vi reiste opp dit hver eneste ferie i alle år. Etter at du ble pensjonist tilbrakte du hele sommeren oppe i havgapet. Jeg er stolt over at jeg har overtatt ditt barndomshjem og dette lover jeg at vi skal ta vare på. Din kjærlighet til denne øya har du overført til oss andre, og øya vil for alltid være vårt ferieparadis.
I 1978 døde din far. Din mor, vår alles Mor ønsket ikke å reise fra øya for å feire jul noe annet sted - og derfor ble det du som reiste opp til henne hver eneste jul frem til hun døde i 1990. Du gjorde dette av kjærlighet og jeg er klar over at mamma ofret mye for at du skulle få ta turen opp dit hver eneste jul. Men andre alternativer ble aldri et tema. Selv var jeg med deg oppover i julen 1981 og det var en flott opplevelse for meg også.
Du har alltid vært en god far og en fantastisk ektemann. Kjærligheten mellom deg og mamma var enorm og det har vært rørende for oss rundt dere å se dere sammen i alle år. Det å bli bestefar, senere også oldefar - var stort for deg. Dine barnebarn og oldebarn kommer til å savne deg enormt.
I 2006 ble Bjørn kreftsyk, dette var en tung tid for oss alle. Men det var spesielt du som tok det tungt. Du følte på maktesløsheten ved og ikke kunne helbrede han - og når han døde i 2008 ble det lagt mange år på din kropp.
Mannen som hadde løpt Sentrumsløp utallige ganger, halvmaraton, Osloløpet mm orket plutselig ikke å holde oppe farten. I tidligere år var du en habil fotballspiller, først for Værøy IL, senere på bedriftsidrettslaget i Televerket. Jeg husker jeg var veldig stolt når jeg stod på sidelinja og så på pappaen min på banen. Sikkert like stolt som du var når Bjørn spilte fotball, og jeg håndball/fotball. Du har alltid fulgt opp våre fritidsaktiviteter, senere fulgte du opp barnebarna. Både Espen og Liza har løpt sentrumsløpet med deg, du har fulgt de opp på deres aktivteter i alle år. Bestefar var selvskreven når Espen og Janna skulle spille håndballkamp. Liza sin vannskikarriere ble også fulgt opp. Du har vært unik.
Sommeren 2018 var den første sommeren du ikke klarte å reise til Værøy. Jeg er allikevel utrolig takknemlig for at vi istedet fikk en fantastisk uke på Hvaler sammen. Du storkoste deg her denne uka, og det var en glede for oss å se at du livnet til.
Denne høsten har vært tøff, men du har vært utrolig tapper og kjempet hardt. Du har heldigivs ikke vært klar over hvor ille det var, men levde med et håp om at bare benet ble bedre så skulle du ut på livet igjen. Desverre ble det ikke slik og du trakk dine siste åndedrag på Ahus med dine kjære rundt deg.
Kjære Valter, min elskede - Jeg kommer til å savne deg. Husk at du lovte å passe på meg
Kjære pappa, tusen takk for at du var du- Kjære pappa takk for alt du har vært for oss. Jeg lover å ta vare på mamma.
Ta vare på skuta, Jeg ser deg for meg ved roret med Bjørn ved din side. Gi han en god klem fra oss alle
Med dette vil jeg og mamma få takk alle som var med i dagens bisettelse av pappa. Det varmet enormt mye at så mange fant en mulighet til å trosse et dårlig vær og tilbringe denne stunden sammen med oss. <3. Nå må vi la hverdagen komme uten den flotte mannen ved våre sider. Det blir tøft - men det er godt å vite at han har fått fred - og at han ikke lenger har smerter. Igjen tusen takk til dere alle...... <3<3<3
Kjære Valter. Det er så mange minner jeg har fra vår barndoms og ungdomstid. Vi var alltid i kontakt og så glad hver gang vi så hverandre igjen i Norge eller her hos oss. Takk for alt du har vært kjære bror. Alle de gode minner vil leve i mitt hjerte for alltid.
Takk for over 60 gode år ,livet blir ikke lett videre uten deg men du har lovet å passe på meg og det stoler jeg på.Jeg vil alltid elske deg hvil ifred min elskede Valter ❤️❤️❤️
Bestefar ❤️ Takk for støtte, omsorg, kjærlighet, latter og uendelig mange gode minner. Jeg vant bestefar-lotteriet med glans! Du har lært meg så utrolig mye. Jeg er takknemlig og ydmyk over å ha fått ha en bestefar som deg, som alltid har stått på og stilt opp. Du har heiet frem seiere på idrettsbanen, du har stilt som flyttebyrå og syketransport. Det har vært skiturer, fisketurer, sommerferier på Værøy og vinterferier på fjellet. Jeg tar med meg mottoet ditt «Det går bra!» videre i livet. Det siste du sa til meg var «Jeg er glad i deg». Jeg er så utrolig glad i deg også! Vi sees ❤️
Mange minner dukker frem når det går opp for meg at du er borte. Alltid den spreke onkel som holdt seg i form i alle går. Minner om at det første som ble gjort da vi kom til Værøy, var at gresset ble klippet slik at vi kunne spille fotball. Du likte ikke å tape husker jeg godt. Takk for alle gode minner og hvil i fred.å
Kjære onkel valter❤️ Så heldig jeg var som hadde deg som onkel . Så heldig jeg var som fikk være med deg og tante Bitte til Værøy hver sommer i mange år. Du var min store helt . Hvil i fred
Du er nå borte men alle de gode minnene fra deg og din familie lever vidre.husker spesielt når dere drog til Værøy hvert år så var dere innom her på Mo og da startet sommeren her på en måte og da dere kom tilbake etter ferie på Værøy så var liksom sommeren over. I 2014 hadde vi en fin båt tur med deg og bitte utover til NORDLAND dær vi fikk se midnight sun festival fra havet og du fortalte om livet i gammle dager på Værøy. En minnerik opplevelse.
Mange opplevelser og minner fra alle treffene vi har hatt her på Mo og Værøy tar vi alle med oss vidre.
Takk for alt.
Takk for alle gode stunder gjennom alle disse over 60 årene, Valter. Du har vært en god ektemann og far, en som aldri sviktet sine. Takk for turene til Værøy og at du lærte meg å elske Lofoten.
Hilsen din svoger