Gjennom flere år var det en fornøyelse å samarbeide med deg under jazzfestivalen. Det kunne være hektisk med forsinkede artister og bagasje eller lokal transport. Du var alltid tålmodigheten og hjelpsomheten, kom alltid og hilste på meg på flyplassen eller festivalkontoret . Og gjennom ca 30-årene den eneste som gav meg en gave. Neste måned må jeg pensjoneres ved fylte 70-årene. Takk for minnet og fred med ditt minne.
Tusen takk Bjørn, for ditt alltid så positive syn. Vil savne deg som alltid hadde noe hyggelig å si og våre samtaler om musikk og artister! En nabo som vil savnes.
Omnia vincit amor.
Lyser fred over ditt minne.